How to work effectively with sick leave?

Ikke bare innebærer dette en stor kostnad for samfunnet og arbeidsgivere, men fraværet kan også bidra til økt belastning for de arbeidstakerne som er i arbeid. Konsekvenser av dette kan være økt stress, redusert produktivitet og et dårligere arbeidsmiljø. Viktigheten av å forstå hva som påvirker sykefraværet i din bedrift er viktig for å forstå hvilke tiltak som bør settes inn for å arbeide med dette på en effektiv og god måte.

Kartlegging og forebyggende arbeid

Arbeidet med sykefravær bør være en sentral del av HR-arbeidet i enhver bedrift. Man er pålagt å føre statistikk på fraværet, og det anbefales at sykefraværet kartlegges for å identifisere årsaker og sammenligne med både bransjen og resten av landet. Når man forstår sykefraværet i sin bedrift vil man stå sterkere når man skal forebygge og arbeide med det.

Bred forankring i ledelsen med godt opplærte ledere, gode og godt kjente rutiner og et godt arbeidsmiljø er forutsetninger for å bedrive forebyggende arbeid. Tilrettelegging på arbeidsplassen er et av de mest effektive tiltakene for å ligge i forkant av sykefravær. Man deler disse tiltakene ofte inn i organisatoriske tiltak, psykososiale tiltak og fysiske tiltak. Med organisatoriske tiltak, menes f.eks. god organisering av arbeidsoppgaver, tydelige rutiner og god støtte i ledelsen. Med psykososiale tiltak menes f.eks. trivsel, støtte til ansatte for å redusere stress og konflikter m.m. Med fysiske tiltak menes f.eks. ergonomisk tilrettelegging og forebygging av belastninger. For å lykkes må det settes av tilstrekkelige ressurser til forebygging.

Forebyggende tiltak kan spille en viktig rolle i å redusere sykefraværet på en arbeidsplass. Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsgivere aktivt jobber med å tilrettelegge for et godt arbeidsmiljø, noe som kan forhindre både fysisk og psykisk belastning hos de ansatte. Et godt arbeidsmiljø forebygger ikke bare sykefravær, men bidrar også til å skape en kultur der ansatte føler seg verdsatt og ivaretatt.

Et viktig moment for forebygging er å identifisere tidlige tegn på helseplager hos ansatte og sette inn tiltak før fravær oppstår. For eksempel kan fleksible arbeidsordninger, som mulighet for hjemmekontor eller redusert arbeidstid i perioder med økt belastning, bidra til å redusere sykefraværet. Arbeidsgivere bør også prioritere å redusere stress og fremme trivsel, for eksempel gjennom gode HMS-rutiner, medarbeidersamtaler og regelmessig evaluering av arbeidsbelastning.

Viktigheten av tidlig oppfølging og jobbdeltakelse

Forskning viser at jo tidligere oppfølgingen starter, jo bedre blir sjansene for en vellykket tilbakekomst til arbeidsplassen for den sykemeldte. Det er derfor viktig å være tidlig ute med å både finne gode kortsiktige og langsiktige løsninger sammen med den sykemeldte. Spesielt viktig er det å sørge for god dialog mellom arbeidsgiver og den sykemeldte. Det å holde seg i arbeid har også i de aller fleste tilfeller vist seg å være helsefremmende. Statistikk viser at 14 prosent av de som er sykemeldt over 13 uker, fremdeles er utenfor arbeidslivet etter ett år. Langvarig fravær har altså en klar tendens til å føre til ekskludering fra arbeidslivet.

Før IA-avtalen ble gjeldende for alle bedrifter, ble sykefravær i stor grad sett på som en privatsak og kontakten mellom arbeidsgiver og sykemeldt var ofte veldig begrenset. I de senere årene har dette endret seg betraktelig. Sykefravær anses nå som et delt ansvar mellom arbeidsgiver og arbeidstakeren. Arbeidstaker har ansvar for å melde fra om fraværet så tidlig som mulig, samt samarbeide om tilrettelegging med mål om å vende tilbake til arbeidet så raskt som mulig. Arbeidsgiver har plikt til å følge opp den sykemeldte og utarbeide en oppfølgingsplan, samt gjennomføre tilretteleggingstiltak slik at arbeidstakeren kan utføre tilpassede oppgaver under sykefraværet.

Alle i organisasjonen, fra ledere til ansatte og støttepersonell, må kjenne til sine roller i sykefraværsarbeidet. Det er også viktig at ansatte som er i en tidlig fase av sykefraværet føler at de blir ivaretatt og får den støtten de trenger for å komme tilbake til arbeid.

Sykefraværsarbeid krever kompetanse

Oppfølging av sykefravær krever at arbeidsgivere har både kompetanse og ressurser til å håndtere de ulike situasjonene som kan oppstå. Lederstøtte er en viktig komponent i sykefraværsarbeidet, og det er avgjørende at ledere har tilstrekkelig kunnskap om hvilke plikter og rettigheter både de og den ansatte har.

Ledere må også kunne tilpasse seg den enkelte ansatte, spesielt i tilfeller der helseutfordringene er komplekse. Dette krever en smidig og fleksibel tilnærming hvor lederen vurderer hva som er den beste løsningen for både den sykmeldte og bedriften.