Endringer i Arbeidsmiljøloven

Arbeidstakerbegrepet i flere lover utvides til å omfatte også innleide og konsulenter

Formuleringen endres fra tidligere «…utfører arbeid i annens tjeneste», til nå «…utfører arbeid for og underordnet en annen». Utvidelsen av begrepet har til hensikt å inkludere innleid personell, men samtidig markere et skille mot entrepriser og selvstendige oppdragsforhold. I lovteksten er dette tydeliggjort gjennom å inkludere bl.a. stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon og er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Det er oppdragsgiver som har bevisbyrden for å dokumentere at det ev. foreligger et oppdragsforhold og ikke et innleieforhold. Det betyr at ved tvilstilfeller skal det legges til grunn at det er et arbeidstakerforhold. (AML §1-8, Ferieloven §2, Arbeidstvistloven §1).

Verneombud og Arbeidsmiljøutvalg

Plikten til å velge verneombud inntrer nå fra og med 5 arbeidstakere, mot tidligere 10. Verneombud skal også ivareta innleide og selvstendige oppdragstakeres interesser. Plikt til å opprette AMU ved minst 30 arbeidstakere, tidligere 50. (AML §6-1, 6-2 og §7-1)

Informasjon og drøfting i konsern med virksomheter som til sammen sysselsetter minst 50 arbeidstakere

Det innføres nye regler for hvordan konsern, morforetak og datterforetak defineres og hvordan samarbeid, informasjon og drøfting skal foretas mellom foretakene og arbeidstakerne. (For detaljer se ny §8-4 i AML)

Midlertidig ansettelse og innleie

Fire-års grensen for midlertidig ansettelse av midlertidig karakter, endres til tre års grense (§14-9, syvende ledd).

Plikte til å årlig drøfte bruk av deltid (§14-1), bruken av midlertidig ansettelse (§14-9) og bruk av innleid arbeidskraft fra bemanningsforetak (§14-12), samles i et nytt punkt 14-14 a, og utvides til å også gjelde drøfting om bruk av innleie, selvstendige oppdragstakere og andre tjenestekjøp som har betydning for bemanningen.

Fortrinnsrett ved oppsigelse

Dersom et selskap som nedbemanner gjennom oppsigelse, er en del av et konsern, vil fortrinnsretten etter oppsigelse utvides til å gjelde også andre virksomheter i konsernet (§14-2, første ledd og §15-4, andre ledd).

I oppsigelsesbrevet skal det da opplyses om hvilke foretak som inngår i konsernet på oppsigelsestidspunktet. (§15-7, nytt tredje ledd).

Dersom et tilbud om stilling i andre virksomheter i konsern ikke aksepteres, opprettholdes fortrinnsretten i virksomheten en ble oppsagt fra (§14-2, femte ledd).

To dommer som er av arbeidsrettslig interesse:

Kan arbeidsgiver frata en arbeidstaker vervet som VO eller HVO?

Det har vært en mye omtalt sak fra Oslo tingrett vedr. oppsigelse av hovedverneombud i IKEA. Dommen er ikke rettskraftig ennå, men IKEA har allerede sagt at de ikke vil anke slik at den sannsynligvis blir rettskraftig innen noen få dager. Her slår retten fast at arbeidsgiver ikke har et rettslig grunnlag for å frata HVO vervet selv om det var store samarbeidsproblemer og varslingssak mot vedkommende. VO og HVO velges av og blant arbeidstakerne og retten legger til grunn at arbeidsgiver da ikke kan bruke styringsretten til å frata et verneombud dette vervet. Skal et VO/HVO miste vervet mot sin vilje, må det skje gjennom et nytt valg.

Yrkesskade ved arbeid på hjemmekontor

En dom i lagmannsretten, som nå er rettskraftig, slår fast at yrkesskadeforsikring kun gjelder ved arbeid på hjemmekontor dersom arbeidets art gjør det naturlig og nødvendig å ha hjemmekontor. Det betyr at praktiske grunner for å benytte hjemmekontor ikke er tilstrekkelig for å opprettholde yrkesskadedekningen.

I den aktuelle saken var det ikke inngått avtale om hjemmekontor, men retten ser ikke at det var avgjørende. For at forsikringen skulle være gjeldende er det en forutsetning at ulykken skjer i arbeidstiden, i arbeid og på arbeidsplassen. I dette tilfellet er det klart at den skjedde i arbeidstid og i arbeid, men siden ulykken skjedde under arbeid på hjemmekontor om morgenen før arbeidstakeren skulle dra til arbeidsstedet, og det ikke var nødvendig for «arbeidets art» å begynne eller avslutte arbeidet hjemme, ble rettens konklusjon at yrkesskadedekning ikke var aktivert på det aktuelle tidspunkt.

Les også