
Årets lønnsoppgjør – hvem, hva, hvor?
Hvem er det som møtes til lønnsforhandling – hvem er de mye omtalte partene?
Hovedorganisasjonene LO og NHO er Norges største henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon. Både LO og NHO har medlemmer i en rekke ulike bransjer og næringer. LO organiserer arbeidstakere både i offentlig og privat sektor.
- Arbeidstakerne er organisert i klubber og fagforeninger. Disse er igjen samlet i fagforbund som kan være medlemmer av såkalte hovedsammenslutninger. I Norge finnes fem store grupperinger på arbeidstakersiden, bestående av fire store sammenslutninger og en gruppe frittstående organisasjoner:
- Landsorganisasjonen i Norge (LO)
- Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio)
- Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
- Akademikerne
- Frittstående organisasjoner, som inkluderer Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon (NITO) og Lederne mfl.
- Arbeidsgiverne er samlet i ulike landsforeninger. De sentrale arbeidsgiverorganisasjonene er:
- NHO, den eneste paraplyorganisasjonen som omfavner flere selvstendige landsforeninger
- KS – kommunesektorens organisasjon
- Spekter
- Virke
Frontfagsmodellen i Norge
Frontfagsmodellen er sentral og en bærebjelke i den norske lønnsdannelsen.
Frontfagsmodellen innebærer at lønnsveksten i konkurranseutsatt industri skal fungere som en norm for lønnsveksten i andre deler av norsk arbeidsliv, som da må basere seg på det konkurranseutsatt industri kan tåle. Lønnsveksten i frontfaget bestemmes av den internasjonale pris- og produktivitetsutviklingen på norske eksportprodukter.
Lønnsforhandlingene gjennomføres derfor først i denne konkurranseutsatte industrien. I praksis betyr det at Fellesforbundet først forhandler med motparten Norsk Industri. Forhandlingsresultatet i frontfaget gir sterke føringer for oppgjørene i privat og offentlig sektor. Frontfaget skal ikke være verken et tak eller et gulv for andre tariffområder, men en retningsgivende norm.
Det er partene som bestemmer hvilke næringer eller avtaleområder som skal utgjøre frontfaget. Industrioverenskomsten er i dag frontfaget i norske tariffrevisjoner.
Frontfaget startet i år sine forhandlinger 14. mars. Det ble brudd i frontfagsforhandlingene 18. mars, og oppgjøret går da til mekling hos Riksmekleren.
Les mer om frontfaget i Frontfagsmodellutvalgets rapport, NOU 2023:30.
Hovedoppgjør eller mellomoppgjør – og hva er forskjellen?
I 2025 er det et mellomoppgjør, da forhandles det kun om kroner og ører, altså om lønnstillegg.
Det motsatte er et hovedoppgjør, da forhandles det både om lønn og øvrige bestemmelser i tariffavtalen. Det er normalt hoved- og mellomoppgjør annet hvert år, med hovedoppgjør i partallsår. Partene kan da forhandle om alt innholdet i avtalene: lønn, arbeidstid, pensjon, velferdspermisjoner, overtidsbetaling, bestemmelser om arbeidstøy og annet kan endres.
Tre mulige utfall av forhandlingene:
- Partene kan komme fram til enighet under forhandlingene. Resultatet går til uravstemning.
- Hvis partene ikke blir enige under forhandlingene, sendes partene til mekling der Riksmekleren gjerne fremsetter ett eller flere forslag til løsning. Forslaget blir først behandlet av partene sentralt, som bestemmer om de vil anbefale forslaget for medlemmene. Så går det til uravstemning.
En frivillig eller tvungen lønnsnemnd kan gjøre vedtak om innholdet av tariffavtalen. Et slikt vedtak kan det ikke holdes avstemming om.

Hva gjør du med lønnsoppgjøret når bedriften ikke har tariffavtale?
Arbeidsmiljøloven inneholder ingen bestemmelser om lønn annet enn at det skal utbetales et vederlag for arbeidet som utføres. Lønn er derfor i utgangspunktet et tema mellom arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Når det ikke foreligger en tariffavtale, kan bedriften administrativt fastsette og justere lønningene. Det er ikke krav til individuelle forhandler om lønnsjusteringer. Det er likevel god praksis å ha en dialog med medarbeiderne om lønn og justeringer, dette kalles gjerne lønnssamtaler.
Tenk på å bygge en bærekraftig helhet!
Det er to hovedhensyn som må veies mot hverandre når lønnsjusteringer skal vurderes: Det ene er å ivareta bedriftens behov for å være en attraktiv og langsiktig arbeidsgiver. Samtidig er det viktig at lønnsfastsetting og -justering skjer på en måte som gir kontroll på kostnadene.
Her kan det være klokt å fokusere på:
- Employer branding-effekten. Attraktiviteten og salgbarhet av bedriftens lønnsnivå og betingelser i arbeidsmarkedet, og bedriftens evne til å tiltrekke og beholde den nødvendige arbeidskraften og kompetansen.
- Tydelig lønnsstruktur. Klargjør hva som skal være av betydning for lønnsfastsettingen i bedriften. Utarbeid tydelig stillingsinnhold med tydelige kompetansekrav. Hvilke kriterier gjelder for interne opprykk, til høyere nivå eller større ansvar. Til sammen kan dette bidra til å styre forventningene når det gjelder lønnsnivå.
- Synliggjør totalen av lønn, goder og arbeidsvilkår. Hva inngår i totalpakken og hvordan presenteres den. Det kan være stor verdi i goder og ordninger som ikke utbetales eller fastsettes i kroner og øre.
BUHR sine anbefalinger til årlige lønnsjusteringer:
- Etabler en forutsigbarhet gjennom beskrevne rutiner for lønnsfastsetting (organisasjonsstruktur, nivåer, faggrupper, etc.) og for lønnsjusteringer (frekvens, tidspunkt, kriterier, prosess, ansvarlige, etc.).
- Vurder behov for å innhente markedsdata og lønnsstatistikk, eller bruk av bransjenettverk.
- Bestem om det skal det være generelle tillegg – med eller uten individuell justering i tillegg – eller utelukkende individuell justering av lønn. Det er fordeler og ulemper med alle tre løsningene, som bør ses i sammenheng med bedriftens behov og økonomiske rammer.
- Vurder behov for verktøy eller systemstøtte til å behandle lønnsjusteringene (fordeling og kostnadskontroll) og samtidig ivareta personvernet.
- Planlegg hvordan individuelle lønnssamtaler skal gjennomføres og hvordan resultatet skal dokumenteres (lønnsbrev).
BUHR er din profesjonelle og strategiske HR-partner
Vårt kompetansehus med erfarne HR Business Partnere og spesialister har lang erfaring innenfor både fastsetting av lønn, lønnsjusteringer og lønnsoppgjør. Vi er klare til å jobbe tett med din bedrift for å utvikle både en helhetlig og tydelig lønnsstruktur, og skreddersy prosess for lønnsjusteringer. Våre verktøy kan hjelpe dere med å holde kontroll på kostnadene ved en lønnsjustering og gi best mulig effekt av den.
Sammen kan vi utforme fremtidens HR-løsninger for din bedrift!
En nyttig ordbok med enkle forklaringer
– Ord og uttrykk som brukes i og om lønnsforhandlinger enkelt forklart
Arbeidsretten
Spesialdomstol som i hovedsak har til oppgave å avgjøre tolkningstvister og saker om ulovlige og tariffstridige aksjoner. Arbeidsrettens dommer kan normalt ikke påankes. Retten har syv medlemmer, hvorav tre er fagdommere og fire er oppnevnt etter innstilling fra h.h.v. LO og NHO.
Arbeidstvist
Tvister mellom fagforening og arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening vedrørende tariffavtaler. Det skilles mellom interessetvister (uenighet om lønns- og arbeidsvilkår) og rettstvister (uenighet om hvordan en tariffavtale/lovtekst skal forstås).
Dagtidsaksjon også kalt «Dagsing» eller «Gå sakte»
Hjemmel som finnes i enkelte tariffavtaler i privat sektor til å gjennomføre «gå sakte aksjoner» dersom man ikke blir enige i lokale forhandlinger. Det er altså nedsettelse av arbeidstempoet med en forholdsmessig lønnsreduksjon. Hensikten er å fremtvinge endringer i lokal lønnsavtale som er oppsagt og utløpt.
De fire sentrale kriteriene
Siden 1990 har det vært enighet om at de samlede lønnstilleggene skal fastsettes ut fra fire kriterier:
-
bedriftens økonomi,
-
konkurranseevne,
-
produktivitet og
-
fremtidsutsikter.
Disse kriteriene forteller – både hver for seg og til sammen – mye om bedriftens lønnsevne. I Industrioverenskomsten er det også et femte kriterium om den aktuelle arbeidskraftsituasjonen. De fire kriteriene har over tid spredt seg til de fleste andre tariffområdene i privat sektor.
Etterslep
Uttrykker en såkalt mindrelønnsutvikling for en arbeidstakergruppe i forhold til en annen gruppe som er valgt som normgiver. I hovedsak er dette krav som fremmes av arbeidstakerorganisasjonene som begrunnelse for at en gruppe arbeidstakere skal ha en forholdsmessig større andel av et lønnsoppgjør.
Forhandlingsrett
Forhandlingsrett vil si den rett de ansatte og bedriften har gjennom sine tillitsvalgte og organisasjoner til å kreve forhandlinger med motparten om lønns- og arbeidsvilkår.
Fredsplikt
Lovbestemt og/eller avtalefestet plikt til å avstå fra alle former for arbeidskamp/aksjoner i tariffperioden. Dette innebærer at slike aksjoner er både lov- og/eller tariffstridige.
Generelt tillegg
Lønnstillegg til alle innenfor en tariffavtale, enten i form av en prosentvis økning i lønnssatsene eller som et kronetillegg.
Gjennomsnittlig industriarbeiderlønn
Mål som brukes for å definere hvem som er lavtlønte. I rapportene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) benytter man en definisjon som regner lavlønte som personer med lønn under 85 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i tariffområdet LO-NHO-området.
Glidning
Glidning er den økningen i faktisk utbetalt lønn som skjer i tiden mellom to lønnsoppgjør. Faktorer som påvirker lønnsglidningen er: Lønnstillegg som gis utenom de sentrale tarifforhandlingene (inkludert lokale tillegg og individuelle lønnstillegg), endring i alderssammensetning /ansiennitet, avgang, nyansettelser og organisasjonsmessige endringer. Glidning er et tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.
Indeksregulering
Indeksregulering er en avtale om automatisk regulering av lønn på grunnlag av for eksempel prisstigning, vanligvis ut fra et ønske om å opprettholde kjøpekraften.
Lavtlønnstillegg
Særskilt tillegg til grupper av arbeidstakere som har et lønnsnivå under en bestemt andel av gjennomsnittslønnen i et normområde.
Lokale forhandlinger
Lønnsforhandlinger mellom partene på den enkelte bedrift med hjemmel i tariffavtale. Forhandlinger kan gjelde lønn eller andre forhold knyttet til arbeidsforholdet. Eventuelle lokale lønnstillegg kommer i tillegg til generelle tillegg.
Lønnsdannelse
Prosessen der lønnsnivåer og lønnsutvikling bestemmes gjennom forhandlinger mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, ofte via deres fagforeninger, innenfor rammer satt av både kollektive avtaler og lokale forhold.
Lønnsprofil
Uttrykk for hvordan det generelle tillegget og andre ytelser fordeles blant de ansatte. Innenfor en gitt ramme er det opp til partene hvordan tilleggene skal fordeles for eventuelt å oppnå en spesiell virkning for enkelte grupper ansatte. Det vanligste har vært å snakke om en lavtlønnsprofil. Det innebærer at de som ligger lavest får et relativt høyere tillegg enn de som i utgangspunktet har høy lønn. Den enkleste form for lavtlønnsprofil er å gi et likt kronebeløp til alle.
Overheng
Lønnsendringer gjøres ofte midt i året, ikke ved årsskiftet. Begrepet «overheng» beskriver forskjellen mellom gjennomsnittslønnen i hele kalenderåret, og lønnsnivået ved årets utgang. Dette brukes for å fortelle hvor stor årslønnsveksten fra ett år til det neste vil bli, dersom det ikke gis lønnstillegg i det siste året. Overhenget blir større jo senere på året et lønnstillegg blir gitt og dess større tillegget er. Et stort overheng betyr at rammene for det påfølgende lønnsoppgjøret blir trangere. Dette er et tema i sentrale forhandlinger, ikke lokale.
Protokoll
Protokoll er et dokument som gjengir utfallet av forhandlinger, uansett oppnådd enighet eller ikke. Protokollen skal underskrives av alle parter.
Ramme
Tariffoppgjørets økonomiske ramme er kostnadene for samtlige endringer i forbindelse med tariffoppgjøret. I tillegg til generelle lønnstillegg omfatter dette også andre endringer i tariffavtalen, for eksempel endringer i arbeidstid eller lignende, for eksempel kostnadene ved en ekstra fridag.
Reallønn og kjøpekraft (disponibel inntekt)
Reallønn og kjøpekraft er to forskjellige måter å måle verdien av lønnen på. Reallønn tar bare hensyn til prisene på varer og tjenester, mens kjøpekraft tar også hensyn til skatt og de faste utgiftene.
-
Reallønn er lønn justert for prisstigning. Hvis prisene prosentvis har gått opp mer enn lønnen har økt, har man fått lavere reallønn. Hvis lønn har økt mer enn prisene, har man fått høyere reallønn.
-
Kjøpekraft er nettoinntekten etter fratrekk av skatter og de faste utgiftene dine. Økt kjøpekraft betyr at det er mer penger igjen etter skatt og faste utgifter til å kjøpe det man vil.
Rikslønnsnemnda
En fast voldgiftsnemnd som oppnevnes av regjeringen med hjemmel i lønnsnemndsloven og tjenestetvistloven. Rikslønnsnemnda brukes som oftest til å avslutte en konflikt ved at Stortinget vedtar en lov om tvungen lønnsnemnd. Rikslønnsnemnda behandler da tvister om hva som skal bli innholdet i en tariffavtale. En kjennelse fra nemnda har samme virkning som en tariffavtale. Rikslønnsnemnda kan benyttes både som frivillig lønnsnemnd og ved tvungen lønnsnemnd.
Samordnede oppgjør
Mellomoppgjør kan gjennomføres som samordnede oppgjør. Det vil si at hovedorganisasjonene LO og NHO forhandler alle avtalene under ett (med mulighet for tilpasningsforhandlinger i bransje/forbund). I offentlig sektor er forhandlingene alltid samordnet.
Hovedoppgjør kan også samordnes. De gangene det er vedtatt samordning for hovedoppgjør, har gjerne viktige sosiale reformer også vært en del av oppgjøret. Når de ikke er samordnet, er det forbundsvise forhandlinger. Da stiller de enkelte fagforbundene selv alle krav og det blir forhandlet for hvert enkelt tariffområde, med bransjemotparten.
Sentrale forhandlinger
Forhandlinger mellom partene på sentralt nivå, altså hovedorganisasjoner på arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Normalt er det kun i sentrale forhandlinger at streik er et aktuelt alternativ.
Streikefond/konfliktfond/streikekasse
Streikefond/konfliktfond eller streikekasse er et fond eller avsatte midler hos en fagforening eller arbeidsgiverforening for å dekke tapt inntekt for egne medlemmer under streikeperioden/lockouten.
Tariffavtale
En skriftlig avtale mellom en fagforening og en arbeidsgiver eller arbeidsgiverforening som regulerer lønns- og arbeidsvilkår.
-
Hovedavtale
Tariffavtale som inngås mellom arbeidsgiverorganisasjoner og hovedorganisasjoner på arbeidsgiversiden. En hovedavtale inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet, som generelle bestemmelser om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett. Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene, ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Den regulerer en rekke felles spørsmål av generell karakter og dekker derfor flere tariffområder, og den inngår som del I i de enkelte bransjevise tariffavtaler (overenskomster).
-
Overenskomst
En type tariffavtale som gjelder for en bestemt bransje eller sektor, og som inneholder detaljerte bestemmelser om lønn og arbeidsvilkår.
-
Horisontale tariffavtaler
Horisontale tariffavtaler er et uttrykk fra privat sektor, som er brukt for å beskrive tariffavtaler som ikke omfatter både arbeidere og funksjonærer. Ofte gjelder de utøvere av et bestemt yrke eller fag er gjort gjeldende for slike arbeidstakere i flere virksomheter. Forekommer også i særavtaler i offentlig sektor.
-
Vertikale tariffavtaler
Vertikale tariffavtaler er et uttrykk som er brukt for å beskrive tariffavtaler som gjelder for alle arbeidstakere, både arbeidere og funksjonærer i en eller flere virksomheter.
Teknisk Beregningsutvalg (TBU)
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Et statlig utvalg, der de viktigste partene i arbeidslivet er representert, som beregner pris-, lønnsnivå og lønnsvekst i forskjellige bransjer. Utvalgets oppgave er å legge fram et grundig tallmessig bakgrunnsmateriale foran oppgjøret, for å hindre uenighet mellom partene om økonomiske forhold og gi en best mulig felles forståelse av norsk økonomi. Utvalget presenterer tre rapporter hvert år med viktige tall for lønnsutvikling, økonomisk utvikling osv. En foreløpig rapport kommer normalt i februar, en endelig rapport i mars (NOU) og en oppsummering kommer etter oppgjørene i juni.
Trepartssamarbeidet og «den norske modellen»
I tillegg til organisasjonene for arbeidsgiverne og arbeidstakerne er det staten som er den tredje «parten» i det som kalles trepartssamarbeidet. Dette dreier seg om at de tre partene – arbeidsgiverne, arbeidstakere og staten – sammen blir enige om behovene for og utformingen av ny politikk på en rekke områder. Dette er en helt sentral bestanddel av den såkalte norske eller nordiske modellen.
Denne modellen består av tre hovedkomponenter:
-
velferdsstaten med sine universelle velferdsytelser
-
økonomisk styring med pengepolitikk og finanspolitikk
-
et organisert arbeidsliv med en koordinert lønnsdannelse
Det er samspillet mellom disse komponentene som er kjernen i modellen. Samspillet har vært avgjørende for å sikre høy sysselsetting, små forskjeller og et konkurransedyktig næringsliv. Organiseringen i de andre nordiske landene har mange fellestrekk, og mange kaller derfor modellen for den nordiske modellen.
Ufravikelighetsprinsippet
Bestemmelser i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som partene er bundet av, er ugyldige. I praksis medfører ufravikelighetsprinsippet at arbeidsgiver må anvende tariffavtalen også overfor uorganiserte når disse utfører arbeide som er omfattet av denne.
Årslønnsvekst
Årslønnsvekst er endring i gjennomsnittlig årslønn fra et kalenderår til det neste. Årslønnsveksten kan komme av lønnsoverheng fra året før, bidrag fra årets tarifftillegg og/eller lønnsglidning gjennom året.
Ønsker du mer konkrete råd eller hjelp knyttet til lønnsoppgjør og lønnsforhandlinger? Ta kontakt med oss!


Les også

Håndtering av varslingssaker: En nøkkel til tillit og trygghet på arbeidsplassen
Varslingssaker kan være krevende for både arbeidsgivere og ansatte, og en god håndtering er avgjørende for å sikre en trygg arbeidsplass og rettferdig behandling av alle parter. Men hvordan håndterer vi disse sakene på en god måte?

Medarbeidersamtalen – Strategisk verktøy for både leder og medarbeider
Starten på et nytt år betyr for de fleste bedrifter at det er tid for medarbeidersamtaler. Medarbeidersamtalen er et nyttig strategisk verktøy for både leder og medarbeider, men dens verdi undervurderes dessverre ofte.